En reise i meg selv, en reise i fellesskap, en reise i naturen, en reise i alt. På tirsdag gikk Kari og jeg ombord i båten til Hirtshals. Nå sitter jeg her alene på nok en båttur. Begge turene har gitt meg ro i sjelen.

Det er lenge siden jeg visste at jeg skulle på denne turen med jobben. Det var vel tanken på denne turen som inspirerte Kari og meg til å plutselig kaste oss på en tur for oss selv. Vi ønsket å oppleve havet sammen. Kjenne luften fra sjøen og vinden som river i håret. Vi hadde en vidunderlig reise. Vår spontanitet inspirerer oss til nye opplevelser. Så vi tok ikke ferjen tilbake til Norge. Vi reiste til Fredrikshavn og tok en ferje derifra dagen etter. Den turen lærte oss at det er herlig å ikke følge den fastlagte kjøreruten. Vel, vi visste det nok fra før, men det er deilig å få det bekreftet. Vi lever fullt og helt, ikke stykkevis og delt, det er så herlig!

Den turen lærte oss også at ikke alle båter er like.

På turen nedover med Color Line var alt fantastisk. Kari bad meg skrive at den buffeen vi spiste der, var den beste hun noengang hadde sett. En fantastisk båt, gjennomført fra a til å. På hjemveien hadde vi Stena Line, og det var pinlig fra a til å. Dårlig service, dårlig mat, dårlig underholdning. Hva skal man si når man har en meny på a la carten hengende oppe helt frem til de åpner hvorpå den blir erstattet med en amputert, ny meny hvis innhold ethvert gatekjøkken kunne fremstille. Vi var ikke de eneste som gikk med forakt i blikket. Eller at kun en bar er åpen og der setter de igang fullt klovne- og trylleshow for barn mens voksne sitter og røyker og drikker.

I et anfall av felles hodepine rømte Kari og jeg ut på dekk og under den nakne himmel finner vi alltid roen sammen. Det er deilig å ha en sjelefrende!