Handlingen foregår i 1984, etter årevis med degenerert sosialistisk revolusjon. Det sosialistiske utopia har utviklet seg til et totalitært, fattig, dystert og overvåket samfunn. Storebror er personifiseringen av den kommunistiske helt. Han vet alt, ser alt og har alltid rett.

Hovedpersonen Winston Smith jobber med det siste. Han jobber i Sannhetsministeret som i realiteten jobbet med å sensurere og endre nyhetene slik at de alltid inneholdt den offisielle sannheten. Alle gamle bøker var brent og partiet kontrollerer all informasjon. Fjernskjermene er alltid slått på og der presenteres propagandaen. Skjermene fungerer toveis, slik at de fører til total overvåkning hele tiden.

Samfunnskritikken i boken er bitende. Her får de ulike totalitære elementene gjennomgå. Overvåkning, sensur, krig, angiveri, indoktrinering, tortur, hjernevasking og kollektivisme. Partiet er alt, individet er intet.

Partiet var opprinnelig et engelsk sosialistparti og boken tolkes ofte som en advarsel overfor de nye kommunistiske statene som blomstret (om man får bruke et slikt ord) opp på slutten av 40-tallet. Stalin hadde allerede vist hvilket totalitært potensiale som lå i kommunismen.

Noen vil hevde at en slik utvikling i totalitær retning ikke er en nødvendig konsekvens av sosialisme. Orwell var selv sosialist, og hans bok er en advarsel mot en mulig trussel. I 1984 blir det gamle klassesamfunnet erstattet av et nytt klassetyranni, nå med partiet i førersetet. Dette er imidlertid mye mer omfattende og ødeleggende enn det gamle samfunnet. Det er snakk om verdensomfattende og altomfattende kontroll. De eneste som får være i fred er proletarene, men de er ufarlige.

Det kollektivistiske elementet i sosialismen regnes ofte som dets farligste element og i 1984 trekkes det ut i sin ytterlighet. Problemet med kollektivisme er at når man setter opp felles samfunnsmål, kan disse kollidere med individenes egne ønsker for hvordan de lever sitt liv. I kollektivistiske ideologier må individet i slike konflikter overkjøres.

I 1984 trekkes denne tankegangen enda lenger. Til og med menneskenes tanker skal omformes slik at man ikke lenger kan tenke i strid med partiet syn. Vanlige virkemidler som indoktrinering brukes gjennomgående, men man går et skritt lenger. Språket omformes og manipuleres. Her karakterer Orwell et viktig poeng i politisk kamp; kampen om begrepene. Hvor mange oppfatter ikke automatisk rettferdig fordeling som synonymt med lik fordeling? Hva menes med frihet? I 1984 er frihet trelldom og krig er fred! Det er svært politisk relevant hvordan man eksempelvis bruker ordet likhet. Mener man likhet for loven, likhet i rettigheter, likhet for gud, likhet i muligheter eller resultatlikhet?

Boken er full av gullkorn slik som for eksempel: "Den som kontrollerer fortiden, den kontrollerer fremtiden. Den som kontrollerer nåtiden, den kontrollerer fortiden."

1984 er en unik og meget lesverdig bok. Politisk interesserte mennesker bør lese boken med et åpent og kritisk sinn!